Brudespirea (Spiraea x vanhouttei) er en middels stor til stor busk med opprett eller bred vekstform og mange tynne greiner som gir planten et lett og elegant utseende. Den blir vanligvis rundt 1,5–2 meter høy og 0,9–1,2 meter bred.

I mai dekkes busken rikelig av små, hvite blomster som vokser i tette, runde klaser på unge greiner. Blomstene har en mild duft og gir hagen et lyst og imponerende uttrykk. Etter blomstringen utvikles små, tørre frøkapsler som blir sittende i klasene.

Bladene er små, flikete og grønne med sagtannede kanter. Om høsten får bladene gyldne og oransje nyanser, noe som gir busken prydverdi gjennom hele vekstsesongen.

Planten trives best i sol eller halvskygge og i godt drenert jord. Den er helt vinterherdig og tåler beskjæring, noe som gjør den egnet både som enkeltbusk, i grupper og som klippet hekk. Ved planting anbefales vanning og eventuelt jordforbedring for å sikre god rotetablering.

Stjernemagnolia (Magnolia stellata) er en saktevoksende busk eller et mindre tre med bred, rund og ofte flerstammet vekstform. Den blir vanligvis 2–3 meter høy og nesten like bred.

I mars og april dekkes planten av mange hvite, lett duftende stjerneformede blomster som dukker opp før bladene springer ut. Etter blomstringen utvikles store, mattgrønne blader som gir et friskt uttrykk hele sommeren.

Om høsten får bladene en lys gul farge før de faller. Planten trives best på et beskyttet sted i dyp, moldrik, men godt drenert jord. Den tåler både sol og halvskygge, men bør ikke stå for utsatt for vind.

Stjernemagnolia brukes ofte som solitærplante eller som del av prydbuskplantinger, der den gir tidlig blomstring og et harmonisk uttrykk gjennom hele vekstsesongen.

Snøbærbusken, vitenskapelig kjent som Viburnum opulus 'Roseum', er en bred og stivgrenet busk med hengende greiner. Den blir vanligvis 2–3 meter høy og nesten like bred, noe som gir den en imponerende og rund form i hagen.

Busken er spesielt kjent for sine store, kuleformede blomsterstander som består av hvite, sterile blomster. Blomstringen skjer i mai–juni og gir et iøynefallende, nesten snøballaktig utseende som har gitt planten sitt navn.

Snøbærbusken trives best i vanlig hagejord og klarer seg både i sol og halvskygge. Den er helt vinterherdig og krever lite stell, noe som gjør den egnet både for private hager og større beplantninger.

Etter blomstringen utvikler planten røde bær, og bladene får en bronsefarget tone om høsten. Den kan brukes som solitærplante, i grupper eller som en del av buskbeplantninger, der den tilfører struktur og sesongvariasjon.

Grå dvergmispel (Cotoneaster franchetti) er en større, tett forgrenet busk med hengende greiner som gir hagen et naturlig og lett uttrykk. Over tid utvikler den seg til en omvendt pyramideform når den får vokse fritt.

Bladene er ovale, 4–5 cm lange, og har en karakteristisk gråfiltet underside som gir planten et sølvgrønt skjær. Om høsten får bladene vakre farger, og på beskyttede steder kan mange blader bli sittende gjennom vinteren.

I juni dekkes busken av mange små rosa blomster som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Senere på sesongen dannes små mørkerøde bær som blir sittende langt ut på vinteren og fungerer som mat for fugler.

Planten trives best i næringsrik, godt drenert jord og tåler både sol og skygge. Den er svært robust og egner seg både som enkeltplante, hekk og vindskjerm, også på mer utsatte steder.